Leon

Etter en noe improvisert busstur fra Estelí til Leon, kom jeg, etter noen lange timer, frem til Leon og Bigfoot hostel. Hostellet var koselig med god location. Tiltross for at jeg fikk litt san juan feeling av det. (kule folk som skal feste masse) Det foerste som slo meg med Leon var at det var fryktelig varmt. et foersteintrykk som viste seg aa stemme.
Dagen jeg ankom Leon var det champeons league finale (chelsea vs bayern), ikke bare en spennende kamp, men en god anledning til aa fixe venner. Midt i kampen kom Canadiske Earnie inn paa hostellet. 3dje gang paa to uker vi moette paa hverandre.. men vi foelger alle "the gringo trail" saa det er kanskje ikke saa rart.
Det var latterlig spennende og det hele endte med straffekonk, seier til chelsea og en litt god brisen Louise. Jeg hadde klart aa jobbe meg gjennom en fin mengde oel. I tillegg hadde jeg ogsaa skaffet meg tre gode engeske venner. Etter aa ha hengt med dem en stund bestemte jeg meg for aa vandre lttt gjennom byen. nydelig.

BBQ night paa hostellet, jeg ble jkent med to veldig soete engelske jenter, kate og daisy, veldig hyggelige. Vi dro hele hostellet (fryktelig turist feeling, men men) til samme bar og danset der, men vi var alle slitne og dro hjem ikke altfor sent. Jeg stappet i meg noen ritzkjeks da jeg kom hjem foer jeg sovnet stille inn.

Dagen etter vaaknet jeg med ritzsmuler overalt og klar for volcanboarding!

En truck ble fylt opp av 18 personer klare for eventyr. Volcan boarding er blitt stemt opp til nummer 2 paa listen paa CNNs bucket list paa top 50 ting man maa gjoere foer man doer. og reader´s digest top 10 adventure 2012. En times bumpete kjoeretur senere var vi paa bunnen av cerro negro, central amerikas yngste vulkan. Vi fikk utdelt en oransj drakt og en treplanke (akebrettet vaart)

aktivitet i vulkanen!

pose

Vi fikk noen faa instruksjoner av guiden, Anthony ogsaa begynte vi hiking. den var bratt, men ikke saa altfor lang. Vi hadde noen vann og bildepauser og det gikk ikke saa altfor ille! Ikke som paa isla omotepe. etter 45 minutter ish. var vi paa toppen.

paa toppen kjente vi paa den varme lava sanden og tok hoppebilder. du kan le hvis du vil. kleint

Paa dette tidpunktet begynte jeg aa lure paa hva f** i h** jeg holdt paa med. Jeg begynte virkelig aa tvile paa om dette var en god ide. og guidens historier hjalp ikke akkurat paa nervene. En norsk jente som brakk kragebenet for noen mander siden, en verdenskjent syklist som brakk alle ben i kroppen i et forsoek paa aa slaa en verdensrekord... osv.

Paa det bratteste var det 41%. det er veldig veldig veldig bratt..
men saa hadde jeg plutselig paa meg den oransje dressen. og likefort satt jeg plassert paa den lille trebiten klar for aa bli dyttet!

paa toppen

Det var helt fantastisk morsomt og skummelt! adrenalin kick! jeg skulle virkelig oenske jeg kunne gjoere det igjen. for da hadde jeg visst at det ikke var saa skummelt og da hadde jeg ikke bremset saa mye. Jeg kjoerte i underkant av 30 km/t som egentlig var helt greit nok fort for min del.
Raskeste i gruppa kjoerte paa 66. det er jo litt sykt.
under 30 var gjennomsnittet. det var goey!

ferdig og i live!

Paa hiken ble jeg kjent med to jenter, en fra sveits og en fra honduras. jenta fra honduras- Maria hadde vaert Lisas spansk laerer i honduras og naa reiste de sammen. Vi spiste lunch sammen og dro deretter til et krigsmuseum i Leon. Jeg hadde proevd og lese meg litt opp paa hgistorien til Nicaragua som er veldig komplisert med uttalige borgerkriger, kriger, okkupasjoner, revolusjoner og kupp og hele pakka. Vi fikk en gammel geriljakriger som guide og jeg laerte masse. selvom noe av det ble for komplisert spansk. Paa kvelden lagde vi pasta og spiste sammen.

dagen etter dro vi tilbake til museet for aa ta bilder i dagslys.

fra taket, paa kveldstid

museet, som var et tidligere okkupert motstandshus
maria og lisa

Saa bestemte vi oss for aa dra til stranden aa sove der en natt. kjempekoselig og spontant. veldig veldig soete og gode jenter. Siden lisa snakket bedre spansk enn engelsk bestemte vi oss for a bare kommunisere paa spansk. Paa kvelden spiste vi nydelig sjoemat og diskuterte forskjeller mellom honduras, sveit og norge, om demokrati og diktatur, oekonomi og utvikling, om uhjelp og kulturforskjeller. det var veldig interesant og spennende. laerte masse masse. Og har naa lyst aa dra til honduras.

supersterke boelger

Om jeg skal vaere helt aerlig, vet jeg ikke helt hva jeg syntes om Nicaragua. Selvom landet har mye spennende og interesant historie, foelte jeg meg aldri helt hjemme der. Spesielt i Leon og San Juan del sur. Det ble for mange "kule" folk som jeg ikke baandet med. Jeg har naa vaert i guatemala en uke og liker meg bedre her. Jeg hadde planer om aa oppdatere fra guatemala ogsaa. men jeg har daarlig tid og tror jeg skal vaere spontan og flytte paa meg om noen timer. kanskje jeg oppdaterer mer i kveld!

kos

Nicatime

fjoh shoh som tiden flyr... og hva har ikke skjedd siden sist gang da? saa altfor altfor mye desverre.
Siste innlegg endte idyllisk med noen vakre dager i Sámara (et av de beste stedene hittil) og med flytting over til neste land- Nicaragua. Overgangen fra Groenne, rolige Costa Rica til mer roeffe Nicaragua var markert. Etter grensen med stempel ble vi overfalt av taxisjaaforer, selgere og busser.

En taxitur senere var vi vel fremme i San Juan del Sur, paa Casa Oro. assosiasjoner til Bocas men for min del penere. og selvfoelgelig ogsaa billigere. en enrom overgang fra "dyre" Costa Rica. Jeg fikk veldig kanskje litt foelelsen paa det at folk var veldig kule der. saann ungdomsskole kule. Folk som alltid ser hippe og kule ut og alltid vil feste. men selve hostellet og byen var veldig koselig.

Dagene gikk med til stranding, bading og surfing.

ingen skal komme her og si at jeg ikke bruker beskyttelse ...

nica oel

look at that babe! tulla. det var ikke midt brett en gang. looser

looser? gangster!

Men saa endte jo ikke dette saa helt bra allikevel. og det ble ikke den idylliske endelsen jeg og martine hadde sett for oss. Siste kveld kom Timo inn paa Casa Oro. Jeg kjente han igjen fra Sámara. Han var eieren av hostellet vi bodde paa. Hostel de las Mariposas. For aa gjoere visaet sitt gyldig dro han en natt til Nicaragua hver 90ende dag. Han ble med oss ut og spiste nydelig middag:

Siste kveld. Martine, Timo, Moi og Michael. 

Paa crazy crab den lokale "klubben" i San Juan tok kvelden en relativt dramatisk vending. Jeg er ikke stand og vil ikke gjengi alt som hendte naa. min kjaereste har gjengitt det hundre ganger bedre en jeg kan og jeg har ikke tid eller krefter til aa skrive det hele. som alltid kan du finne det jeg skriver baade bedre formulert, mer detaljert og fyldigere paa martines reiseblogg: http://martinesreise.wordpress.com/ og jeg anbefaler alle mine kjaere lesere (lol, det er bare mamma og pappa) om aa ta en titt der:)

Det hele endte uansett med et 12 dagers ish opphold for Timo paa sykehuset i managua. derav martine var der de foerste dagene og jeg var der de siste.

Da martine var paa sykehuset tok jeg noen dager fri og dro til Isla Omotepe for aa endelig klatre en vulkan!
En natt i San Juan og saa tok jeg en taxi morgnen etter til Rivas/San Jorge med verdens ekleste Taxi sjaafoer. Derfra tok jeg foerste morgenferge til Moyogalpa, hovebyen paa Isla Omotepe. fra der tok jeg bussen til et anbefalt hostel. Da jeg endelig kom frem litt over en time senere (p.g.a. daarlige veier og hop-off-hop-on konseptet) hadde de ikke plass, saa jeg slang paa meg sekken igjen og tok bena fatt. kom til et annet hostel, Santa Cruz, vaat av svette. Der slo jeg meg til ro med pannekaker og toña.

fra fergen, tidlig morgen bris. mine to vulkaner. 

dette er desverre blitt min standard frokost.

 Etter en deilig frokost og lten formiddagslur, tok jeg bena fatt igjen, men paa en litt annen maate. Jeg leide en terrengsykkel (?) og kjoerte i superfart rundt paa denne fantastiske vulkanoeya... Etter en stund kom jeg frem til "ojo de agua" et nydelig naturlig basseng. Der slappet jeg av noen timer med fersk anananas juice (ananasen her er mer hvit enn gul) og Harry Potter.

Deretter dro jeg hjem. Svett igjen. Dusj- saa Toña igjen. Ogsaa moette jeg Earnie igjen. En canadier som jeg moette i san Juan. helt gaeren, men ok snill og kul. Han bodde paa et annet hostel i naeheten, "little morgans" der det var BBQ night. Han og hans venner inviterte meg dit saa dit dro jeg. langt inne i skogen i en liten lysning. foeltes det som i hvertfall. Der spiste jeg god mat, drakk god ron y coca cola, spilte en slags blanding mellom billiard og bocha, fikk hoere om diktaturet og Daniel Ortega fra en av vaktene og ble kjoert hjem paa motorsykkel av en svenske. kvelden endte relativt tidlig for jeg ville vaere klar for dagen etter, da jeg endelig skulle faa klatre en vulkan.

Flere fortalte meg at hiken var veldig tung, at den var krevende og at jeg kanskje burde revurdere aa gjoere det. Men jeg tok dette med en klype salt.
04.30 dagen etter vaaknet jeg og kledde paa meg. Hiken startet klokken fem og var ni timer rent helvete! Etter en time var jeg gjennomvaat av svette, da var vi ved "el mirador", der spiste vi frokost foer vi begynte den virkelige hiken.

opp
opp
opp

Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til aa klare det. Jeg holdte paa ved flere anledninger aa gi opp. Men jeg hadde en snill guide og det var bare meg saa vi gikk i midt tempo. Han lagde meg en vandrestokk og jeg foelte meg litt som om jeg var med i Ringenes Herre. to taarn kanskje.

paa det hoeyeste punktet

innsjoen

 Guiden var forresten gammel alkoholiker som likte aa slaass nar han ble full. Han var 53 aar. 8 barn. den yngste paa 2 ar. Paa veien saa vi aper. random fact, fun fact.

det kom en sky

det var rart

Men saa gjorde jeg det i hvertfall. opp og ned vulkan Madera. "Fra naa av tror jeg det holder aa se vulkaner paa avstand" quote fra min kjaere dagbok. jeg er fortsatt enig i det. selvom jeg bare noen faa dager siden klatret en ny en. men det er en annen historie.

Dagen etter var det tilbake til sykehuset, Vivian Pella. Tilbake til air condition og room service. Det eneste jeg kanskje kunne utsette noe pa var kanalene. Baade Timo og jeg var ganske oppgitte over at de ikke hadde HBO... (dette var selvfoelgelig en del dager etter ulykken og slike problemer ble viktigere ettersom han ble friskere, hvis du skjoenner hva jeg mener:)) to episoder friends, to episoder two and a half men og to episoder big bang theory. og saan gaar no dagan. Jeg ble interessert i formula uno og hockey paa denne tiden. Naar jeg tenker over det var vel finalen for noen dager siden. Unnskyld timo, kanskje jeg ikke ble saa fan allikevel.

siste kveld

Saa sa jeg tilslutt adjoe til min nye venn, timo pekka sydanmannlakka. Jeg tror jeg skal til helsinki i sommer aa hilse paa han. det hadde vaert koselig Og min aller kjaerste martine. Jeg savner deg, pusekatt. du er fantastisk. <3

Jeg satt meg paa en av de hersens chicken bussene og dro av gaarde til Matagalpa.
Da var jeg plutselig alene.

Der bodde jeg paa et veldig fint hostell. La Buena Onda. Jeg bestilte en kaffetour ettersom Matagalpa er kaffehovedstaden i Nicaragua. jeg booket touren gjennom hostellet og det var kjempegoey. jeg laerte masse, ikke bare om kaffe, men om planter, fugler, traert, frukter, Nicaraguansk kultur og histroie. Jeg hadde to guider for meg selv. luksus og masser av informasjon. Jeg skulle hatt med meg en skriveblokk for aa huske alt. Paa veien kunne vi stoppe og se en fantastisk ful gjennom kikkerter eller klatre i traer for aa faa tak i ville, soete frukter:

mine guider! Guillermo og Daniel

maurkrig, for reals. 

 

sorte enke

mandariner

og sitroner

her klatret vi opp

Guillermo

faren til daniel. paa deres finca: la pita. Av han fikk jeg i gave deres egen produserte kaffe. 

 Paa fincaen fikk jeg nydelig fersk frukt, ny presset egen produsert kaffe og nye venner. Jeg er invitert til aa jobbe paa fincaen neste kaffe hoesting i november. Er jeg der i litt over en uke kan jeg da foelge hele prosessen. fra plukkingen til vaskingen, til toerkingen, til stekingen, til malingen og ende opp med min helt egne kaffe:) kanskje ikke denne november, men kanskje neste:) Jeg fikk som gave paa slutten av turen, kaffe fra faren i huset. godt menneske.
I Matagalpa hang jeg med en kul jente fra Tyskalnd, som jeg naa ikke husker hva heter. Hun jobbet frivillig i en bitte liten landsby, 5 timer fra Matagalpa. og hun fortalte meg masse spennende om problemene og kulturen oppe i fjellene.

Dagen etter, 17.mai, dro jeg avgaarde til Estelí. Cigarhovedstaden i Nicaragua.
Dagen jeg ankom dro jeg til Casa Luna, jeg hadde allerede reservert hostellet og det var veldig deilig..
Mesteparten av dagen gikk med til aa spise is, drikke cola og lese harry potter. helt 17.mai foelelse hadde jeg riktignok ikke, men det var vel bedre enn ingenting:

nr 1

nr 2

nr 3

nr 4

harry potter, toña, og nye briller

marked

se, han har pistol

jeg liker brillene mine. de er giorgio armani og de kostet meg 60 cordobas. det tilsvarer 15 norske.

 Saa dro jeg paa cigartour med verdens hyggeligste par fra Autralia. De reiser verden rundt ett aar bare fordi de har lyst. og de er vel i Antigua naa saa det kan hende jeg ser dem igjen. Vi hang sammen resten av dagen. De inviterte meg paa middag og det var jo egentlig ordentlig hyggelig

noen kommer til aa roeyke denne cigaren og kanskje bli veldig skuffet. 

Dette blir jo veldig kort og enkelt. jeg kunne skrevet saa veldig veldig mye mer, men det er kjedelig for dere og jeg har allerede brukt to timer paa denne pcen. og det blir dyrt. fjoh- 20 cordobas!! vent det er jo bare fem kroner. men allikevel paa tide med middag. jeg oppdaterer derfor ikke om leon naa. Men dere kan vente dere mye morsomt. Akebretttur paa aktiv vulkan, nicaraguas revolusjon og hva jeg har laert, strand og fest. stay tuned. I morgen flytter jeg meg til GUATEMALA!!

xx